Skogmarihand, rød variant

Skogmarihand, rød form

Et eget kapittel om ville orkideer i bygda hører med. Denne plantefamilien har alltid vakt ekstra interesse og fått folk til å spisse ører: Er det sant at det vokser orkideer på Knivsfjellet og Midtskogen?

Personlig setter jeg ikke orkideer høyere enn andre plantefamilier. Men jeg tror interessen for dem kan være en inngang til å begynne å snuse på andre blomsterslekter.

Joda, det er ingen tvil om at ordet «orkidé» har en egen klang. Mange forbinder det med spesielt fine, rare, sjeldne, egenartede og eksotiske planter som vokser langt inne i skogene i tropiske strøk. Men den eneste befatning de gjerne får med dem, er i blomsterbutikkene. Der kan vi kjøpe orkideer i potte som stammer fra land langt sør for oss.

Nei, ikke alle vet at vi kan gå ut i skog og mark her hjemme og finne orkideer. Ja, vi kan til og med finne mange forskjellige hvis vi er på de riktige stedene. Over førti arter, underarter og varieteter finnes det i hele landet, og hvis vi tar med krysningene (hybridene), blir antallet over femti.

Smalmarihand

 

 

 

 

I Hurum må vi nøye oss med tredjedeparten. Det er likevel ikke dårlig, for mange orkideer krever et klima og jordsmonn som gjør at de ikke kan trives her. Noen orkideer liker seg på fjellet eller nordpå, noen foretrekker Sørlandet eller Vestlandet, og ikke så få må ha næringsrike myrer som voksested. Sånne myrer med mye kalsium og høy pH, baserike myrer, finnes ikke i vår kommune.

Orkideene vokser ganske spredt i bygda. Seks av dem hører til på kambrosiluren Solfjell-Knatvold, åtte vokser i skog lenger inne på bygda, og to arter kan vi finne både på skiferen og grunnfjellet. Av utseende er våre 18 orkideer helt forskjellige. Noen er iøynefallende og flotte, noen er rare og noen litt uanselige og vanskelige å oppdage.

Vi begynner i sør med den vanligste der, nemlig

 

 

 

 

Skognattfiol. Dette er en ganske høy og statelig orkidé med hvite blomster i et langt aks og to ovale blankt grønne blader nederst ved bakken. Blomstene lukter godt når kvelden faller på og det mørkner. Da er det tid for nattsommerfuglene, som lokkes til blomstene og bestøver dem ved å fly fra plante til plante. Skognattfiol blomstrer i juni og er lett å få øye på her og der i småskogen når vi går kyststien over Solfjellåsen mot Schjøttelvik og Knatvold. Den vokser også andre steder i bygda, men spredt.

Skognattfiol

Skognattfiol

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vårmarihand (vårorkis). Denne har røde blomster i aks og vokser innenfor samme område som nattfiol, men sjelden side om side med den. Noen steder og år kan det være mange planter på en liten flekk. Den er først ute om våren av våre orkideer og begynner å blomstre midt i mai. I motsetning til nattfiol og følgende art, brudespore, lukter den IKKE godt.

Vårmarihand

Vårmarihand

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Brudespore. Vi er fremdeles i samme område i sør, men den rosarøde brudespore er ikke så tallrik som de to omtalte. Likevel kan det være mange av den, særlig ved Korrvik og Salpestø. Den blomstrer omtrent samtidig med skognattfiol. Brudespore er en elegant orkidé og lett å skille fra andre røde orkideer ved at den aldri har tegninger på blomstens underleppe. Dufter av vanilje.

Brudespore

Brudespore

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Stortveblad. På en liten flekk ved Korrvikstranda er stortveblad funnet, i tillegg til Mølen og Tofteholmen og et par steder på Midtskogen og Klokkarstua. Den er stor nok til å synes i vegetasjonen, men er lett å overse likevel fordi den har små, gulgrønne blomster som ikke gjør stort av seg. De to bladene er ganske store og ovale og sitter midt på stengelen, men ofte er de delvis skjult av annen vegetasjon.

Stortveblad

Stortveblad

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvit skogfrue. Dette er rosinen i pølsa for orkidéelskere i Hurum. Det var en sensasjon da den ble oppdaget mellom Korrvik og Solfjell i 1978. Siden det har den vist seg der én gang til, på begynnelsen av 1990-tallet. Dermed tror vi at den kan dukke opp flere ganger, og vi leter i området hvert år i mai-juni. Hvit skogfrue hører til på Sørlandet og Vestlandet og har et par isolerte forekomster i Drammen og i Hjartdal. Om den har vokst i Hurum i eldre tid eller om den slo seg til her helt tilfeldig et år eller to, vet ingen. Orkidéfrø er små og lette og kan bli ført med vinden over lange avstander.

Hvit skogfrue

Hvit skogfrue

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Flueblom. Sjelden og fredet lever flueblomsten på Hurum et bortgjemt liv blant liljekonvall og einer ved Korrvik og Haraldstangen. Jeg har sett den på seks-syv steder siden 1976, men kan ikke huske mer enn 12-15 planter til sammen noe år. Enkelte år er den nesten ikke å se. Men kanskje er den en plante som har flere lokaliteter i sør, for den er  ikke lett å oppdage i forbifarten. Flueblom blir bestøvet av en graveveps som er på frierferd. Når vepsen oppdager blomsten som minner om vepsen selv, setter den seg og får pollen på beina som den tar med seg til neste blomst.

Flueblom

Flueblom

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Rødflangre. Den rustrøde rødflangre med de fleste blomstene vendt til én side i akset er ikke så tallrik i sør, men vokser til gjengjeld både ute på strandgrusen ved Haraldstangen og høyt oppe i Haraldsfjellet. Her er det mineralrik skifer og kalkstein. På østsiden av Knivsfjellet og ved Røsvann står den på granittgrus, og ved Verket på sand. Den finnes også sparsomt mellom Slottet og Kinnartangen og sør på Tofteholmen.

Rødflangre

Rødflangre

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Knerot. Den lille hvite knerot hører hjemme i barskogen, gjerne på mosegrunn. Som flere orkideer er den ustadig og kan forsvinne i årevis før den dukker opp igjen et annet sted i nærheten. Etter 1990 har jeg sett den på to vidt forskjellige steder: på skiferen på Solfjellåsen og på grunnfjellet innenfor Kinnartangen.

Knerot

Knerot

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Flekkmarihand. Dette er liksom proletaren blant orkideer, vanligst og mest utbredt av alle fra sør til nord i landet og minst kresen på jordsmonnet. Den hører hjemme på næringsfattige myrer og sumpig mark, men kan også opptre på myrer med høyere pH. I Hurum vokser den spredt over bygda. På enkelte myrer på Midtskogen kan det være mange av den. Kambrosiluren lengst i sør holder den seg unna, men det finnes en gammel observasjon fra Møllestranda på Schjøttelvik.

Flekkmarihand

Flekkmarihand

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skogmarihand. Den ligner mye på flekkmarihand, men er mer sjelden og tåler ikke så sur jord som sin nærmeste slektning. Mest av den er det nok i lia opp mot Haraldsfjellet. Ellers har den et fåtall lokaliteter innpå skogen lenger nord. Blomsterfarven er variabel, fra rød til nesten hvit. Det gjelder også flekkmarihand.

Skogmarihand

Skogmarihand

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Smalmarihand hører hjemme på de mest næringsrike myrene vi har i Hurum, på Oremyr, ved Åsvannet, nord for Seterputten og innerst i Avgrunnsdalen. Den ligner sin nære slektning engmarihand, som vi en stund trodde vokste i Hurum. Men videre undersøkelser tyder på at alt sammen er smalmarihand.

Smalmarihand

Smalmarihand

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Grov nattfiol. På litt fuktige enger og beitemark og grasmark i skogen kan vi hist og her komme over denne hvite orkideen som ligner mye på skognattfiol. Den ser ut til å sky kambrosiluren i sør og foretrekke god jord i granittområdet og på gneisen. På Storsand og i Sandspollen vokser den et par steder side om side med sin nærmeste slektning skognattfiol.

Grov nattfiol

Grov nattfiol

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Breiflangre er funnet i fuktig skog fra Klokkarstua til Sandspollen, men ikke så mange steder. Ved Sandstien tvers over bygda er det lettest å få øye på den. Det er en høy og kraftig orkidé med rosa til grønnaktige blomster i flersidig aks.

Breiflangre

Breiflangre

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Småtveblad. Ifølge Artskart har ingen registrert småtveblad i Hurum-skogen etter 1964. Er det mulig å finne den ennå? Det vil jeg tro, og da skal vi lete i litt fuktig barskog. Den kan være vanskelig å oppdage hvis plantene er små, det har jeg erfaring for fra andre steder, med tynn stengel og to små blader og blomster som stikker litt i været over mosen.

Småtveblad. Foto: W.C./Cptcv

Småtveblad. Foto: W.C./Jason Hollinger

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Myggblom ble sist sett i Avgrunnsdalen i 2003. Den hører hjemme på nokså våte myrer. Eldre lokaliteter i Hurum er det få av: Rødtangen 1888, Barlindvann 1910. Den kan utmerket godt finnes flere steder, det er bare å lete videre. Sjansen for å finne den er størst på de intermediære myrene.

Myggblom

 

 

Korallrot er det to funn av, Holmsbu 1920 og Trollbogen 1920. Jeg har en mistanke om at dette kan være ett og samme voksested. Den har ikke klorofyll. Stengelen er lysebrun eller nokså blek, blomstene små og hvitaktige med røde prikker. Den vokser i kanten av myrer og ved grøfter og bekkesig. Igjen: Let videre, før eller siden dukker den opp.

Korallrot. Foto: W.C./MG-k/M. Klüber Fotografie

Korallrot

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fuglereir. Lauvskogen på Mølen var eneste kjente lokalitet for fuglereir inntil jeg oppdaget den i et mørkt granholt på Filtvet i 2017. Planten mangler klorofyll, er gulbrun og har bare korte bladslirer som ligger inntil stengelen. Fuglereir finnes spredt i det sørlige Norge. De nærmeste voksestedene fra oss er Jeløya og Slemmestad.

Fuglereir

 

Grønnkurle. Orkidé nummer 18 i kommunen oppdaget jeg ved Filtvet i juni 2017. Det var en stor overraskelse, for den er først og fremst en fjellplante. Ellers er den vidt utbredt i landet, men har få lokaliteter nær sjøen.

 

Grønnkurle

 

I tillegg til disse 18 artene finnes det iallfall én hybrid, nemlig smalmarihand x flekkmarihand, på et par-tre myrer nord og sør for Stikkvannet.

Kan det hende at det vokser flere orkidéarter i Hurum som aldri har blitt oppdaget? Vi kan fabulere, og tenker vel da helst på arter som marisko og rød skogfrue. For hundre år siden og mer vokste de på henholdsvis Langøya og Bjerkøya i Holmestrandsfjorden, men det er ingen gjenfunn der i senere år. Nærmeste lokaliteter for disse artene nå er i Lier og Drammen. En tredje og kanskje mer realistisk mulighet er huldreblom. Denne nokså uanselige orkideen uten klorofyll stiller nok store krav til levestedet, men er ikke bundet til et kalkrikt/baserikt jordsmonn. Den vokser fuktig eller vått og gjerne nær bekker i skogen, ofte skyggefullt og litt bortgjemt. «Huldra» viser seg ikke for ofte, men alt i alt er den funnet sparsomt i tretten fylker fra Aust-Agder til Finnmark. Nærmeste finnested fra Hurum er Sande i Vestfold.