Et ganske stort antall botanikere og plantekyndige har opp gjennom årene besøkt Hurumlandet en eller flere ganger. En av de eldste registreringene jeg har funnet på Artskart, stammer fra 1867. Men det er sikkert at det var fagfolk her lenge før den tid, for kommunens beliggenhet ved Oslofjorden ikke langt fra hovedstaden og de forlokkende kambrosiluriske bergartene gjorde den til et botanisk utfluktsmål. Trolig må vi inkludere folk som var virksomme før og i Universitetets første år, og da kan vi begynne med Martin Vahl, Christen Smith og Mathias Numsen Blytt. De er pionerer i botanikkens historie i Norge og virket tidlig på 1800-tallet. En av Vahls venner, amatøren Peter V. Deinboll, må trolig få æren for å ha registrert bittergrønn, Chimaphila umbellata, som den første i Norge. Og på etiketten på Botanisk Museum står det: «Inter Hurum et Røgen, 1805»!

Etter dem kom mange. For de spesielt interesserte lister jeg opp endel av dem som har botanisert på Hurum og registrert plantefunn:

Botanisk utflukt i 1897. F.v. Asta Lundell, Ove Dahl, Axel Blytt og Thekla Resvoll. Foto: Wikimedia Commons

Botanisk utflukt i 1897. F.v. Asta Lundell, Ove Dahl, Axel Blytt og Thekla Resvoll. Foto: W.C.

Hans Christian Printz
Wilhelm Hiorth
Edvard Poulsson
Anton Landmark
Axel Blytt
Randor Eretins Fridtz
Jens Holmboe
Ove Dahl
Henrik Printz
Johannes Dyring
Ralph Tambs Lyche
Thekla Resvoll
Hanna Resvoll-Holmsen

Rolf Nordhagen

Finn Wischmann på ekskursjon i 2004

 

Johannes Lid

Anders Often, NINA, holder graskurs på Rødtangen i 2011. Kristin Bjartnes, leder av NBF/BBF, til høyre

 

 

Professor Knut Solbraa fotograferer marihand i Avgrunnsdalen i 2013

Per Størmer
Rolf Berg
Per Sunding
Jens E. Jahren
Torstein Engelskjøn
Audun Jahren
Finn Wischmann
Reidar Elven
Oddvar Pedersen
Tore Berg
Anders Often
Kåre Arnstein Lye
Odd Stabbetorp
Anne Brysting
Bård Bredesen
Harald Bratli
Hallvard Elven
Erlend Bjørtvedt
Knut Solbraa
Inge Jahren

 

 

 

 

Denne listen kunne vært enda lengre, men ett sted må vi si stopp. Når jeg gjør det først etter å ha tatt med meg selv, betyr ikke det at jeg vil markere meg blant de gamle og yngre profesjonistene og svært kunnskapsrike amatørene, bare at jeg har ytt noen bidrag det går an å være bekjent av.