Her kommer bilder sortert etter familier og slekter. Rekkefølge etter Lid/Elven: Norsk flora, 7. utg. Vi begynner med karsporeplanter (12 familier), fortsetter med nåletrær (nakenfrøede planter, 3 familier), og deretter med 94 plantefamilier (dekkfrøede planter) etter tur.
Klikk på et bilde. Vitenskapelig navn og eventuelle opplysninger vises under bildet.
Dette første galleriet viser bilder fra karsporeplanter til og med jåblomfamilen.
Karsporeplanter Planter som formerer seg med bittesmå sporer i sporehus. Kråkeføtter, sneller og bregner. 12 familier.
Mjuk kråkefot
Mjuk kråkefot
Lycopodium clavatum. Kråkefotfamilien. I skog, spredt.
Myrkråkefot
Myrkråkefot
Lycopodiella inundatum. Kråkefotfamilien. Sjelden. Noen myrer på Midtskogen.
Marinøkkel
Marinøkkel
Botrychium lunaria. Tørrberg og sandbakke. Verket, Lillevik og tidligere Engene.
Bjønnekam
Bjønnekam
Blechnum spicant. Bjørnekamfamilien. Fuktig skog, ikke vanlig.
Taggbregne
Taggbregne
Polystichum lonchitis. Stortelgfamilien. Mørk skog, ur. Bare i Solfjellåsen.
Lusegras
Lusegras
Huperzia selago. Kråkefotfamilien. I skog, hist og her.
Stri kråkefot
Stri kråkefot
Lycopodium annotinum. Kråkefotfamilien. I skog, nokså vanlig.
Myrkråkefot
Myrkråkefot
Lycopodiella inundatum. Her blant dikesoldogg.
Dvergjamne
Dvergjamne
Selaginella selaginoides. Dvergjamnefamilien. Bare ved Korrvik. Bildet tatt ved midtsommer.
Dvergjamne
Dvergjamne
Selaginella selaginoides. Fuktig grasmark, ett sted ved Korrvik. Bildet tatt på ettersommeren.
Mjukt brasmegras
Mjukt brasmegras
Isoëtes echinospora. Brasmegrasfamilien. På grunt vann i vik.
Mjukt brasmegras
Mjukt brasmegras
Isoëtes echinospora. Brasmegrasfamilien. Røskestadvannet.
Åkersnelle
Åkersnelle
Equisetum arvense. Snellefamilien. Vårstengel.
Åkersnelle
Åkersnelle
Equisetum arvense. Snellefamilien. Vanlig.
Engsnelle
Engsnelle
Equisetum pratense. Vanlig. Utpå sommeren danner den et virvar av sidegreiner.
Skogsnelle
Skogsnelle
Equisetum sylvaticum. Snellefamilien. Vårstengel. Vanlig bygda over.
Skogsnelle
Skogsnelle
Equisetum sylvaticum. Vanlig.
Myrsnelle
Myrsnelle
Equisetum palustre. Snellefamilien. Ved og i vann. Nokså vanlig.
Myrsnelle
Myrsnelle
Equisetum palustre. Nokså vanlig.
Elvesnelle
Elvesnelle
Equisetum fluviatile. I ferskvann.
Elvesnelle
Elvesnelle
Equisetum fluviatile. I ferskvann. Ugstadelva, Avgrunnsdalen, Inntaksdammen, Sætre.
Skjeftesnelle
Skjeftesnelle
Stengelen er stiv og ru med vidt hulrom. Bildet er tatt 29. desember.
Skjeftesnelle (skavgras)
Skjeftesnelle (skavgras)
Equisetum hyemale. Snellefamilien. Danner tette bestander, f.eks. i Holtnesdalen, ved Sjøbustranda og sør i Sagenedalen.
Ormetunge (Slangetunge)
Ormetunge (Slangetunge)
Ophioglossum vulgatum. Strandeng. Verket.
Marinøkkel
Marinøkkel
Botrychium lunaria. Her i Lillevik.
Marinøkkel
Marinøkkel
Botrychium lunaria. I Delåsdalen.
Marinøkkel
Marinøkkel
Botrychium lunaria. På Verketsøya.
Einstape
Einstape
Pteridium aquilinum ssp. latiusculum. Einstapefamilien. Åpen skog, udyrket mark. Vanlig, opptrer som et ugras.
Einstape
Einstape
Pteridium aqulinum ssp. latiusculum
Olavsskjegg
Olavsskjegg
Asplenium septentrionale. Småburknefamlien. Bergsprekker og steiner. Spredt. Mest i sør.
Murburkne
Murburkne
Aspenium ruta-muraria. Småburknefamilien. Sprekker i berg og stein. Spredt i sør.
Svartburkne
Svartburkne
Asplenium trichomanes. Småburknefamilien.
Svartburkne
Svartburkne
Asplenium trichomanes ssp. trichomanes. Småburknefamilien. Næringsfattig berg, spredt.
Kalksvartburkne
Kalksvartburkne
Asplenium trichomanes ssp. quadrivalens. Småburknefamilien. På næringsrikt berg i sør.
Strutsevinge
Strutsevinge
Matteuccia struthiopteris.Storburknefamilien. Bekkedrag og sumpskog. Nokså vanlig.
Skogburkne
Skogburkne
Athyrium filix-femina. Storburknefamilien. Skog og kratt, nokså vanlig.
Lodnebregne
Lodnebregne
Woodsia ilvensis. Storburknefamilien. Berg og ur. Spredt.
Fjellodnebregne
Fjellodnebregne
Woodsia alpina. Storburknefamilien. Kalkberg, kun ved Solfjell.
Skjørlok
Skjørlok
Cystopteris fragilis. Storburknefamilien. Berg og ur, vanlig.
Fugletelg
Fugletelg
Gymnocarpium dryopteris. Skog, vanlig.
Fugletelg
Fugletelg
Gymnocarpium dryopteris. Storburknefamilien. Fuktig skog, vanlig.
Ormetelg
Ormetelg
Dryopteris filix-mas. Stortelgfamilien. Skog og ur, vanlig.
Broddtelg
Broddtelg
Dryopteris carthusiana. Stortelgfamilien. Fuktig skog, nokså vanlig.
Geittelg
Geittelg
Dryopteris dilatata. Spredt i skog.
Taggbregne
Taggbregne
Polystichum lonchitis. Stortelgfamilien.
Junkerbregne
Junkerbregne
Polystichum braunii. Skog og ur. Husebykollen. Mølen i eldre tid.
Junkerbregne
Junkerbregne
Polystichum braunii. Skog og berg, sjelden.
Hengevinge
Hengevinge
Phegopteris connectilis. Hengevingefamilien. Fuktig skog, vanlig.
Bjønnekam
Bjønnekam
Blechnum spicant. Visne sporeblad i midten. Spredt i skog.
Sisselrot
Sisselrot
Polypodium vulgare. Sisselrotfamilien. Berg og ur. Vanlig.
Nåletrær Nakenfrøede planter. Barlind, gran, furu, , edelgran, einer, lerk. Tre familier: Taxaceae, Pinaceae, Cupressaeae.
Barlind
Barlind
Taxus baccata. Barlindfamilien.
Barlind
Barlind
Forekommer mange steder og kan være tallrik. Kan bli svært gammel med tykk stamme.
Barlind
Barlind
Har ikke kongler som gran og furu. En bærlignende, rød kappe dekker frøene. Nålene er spisse.
Barlind
Barlind
Barken flasser av i flak.
Furu
Furu
Pinus sylvestris. Furufamilien. Vanlig bygda over. Varierer fra store, grove trær til små krongletrær på mager berggrunn.
Furu
Furu
Pinus sylvestris. Hannblomster.
Furu
Furu
Pinus sylvestris. Hannblomster.
Furu
Furu
Pinus sylvestris. Furufamilien.
Furu
Furu
Furu
Barken kan bli tykk og grov på eldre trær.
Furu
Furu
På skrinn jord med kronglete rot.
Furu
Furu
Hunnblomster utvikler kongler.
Furu
Gran
Gran
Picea abies. Furufamilien.
Gran
Gran
Utgjør brorparten av skogen i Hurum. Variabel av utseende. Denne har lange og hengende kvister.
Gran
Gran
Picea abies. Furufamilien.
Gran
Gran
Picea abies. Toppskudd på ettervinteren.
Gran
Gran
Gran
Picea abies. Kongler på vårparten.
Edelgran
Edelgran
Abies alba. Ikke vill, men plantet noen steder og kan spre seg.
Edelgran
Edelgran
Abies alba. Undersiden av nålene har lyse striper. Nålene er ikke spisse som hos barlind.
Einer
Einer
Juniperus communis. Vanlig, særlig der det har gått husdyr i utmarka. Kan bli gammel med grov stamme. Bærkonglen er først grønn, så blågrå året etter.
Einer
Einer
Juniperus communis. Umodne bærkongler.
Vierfamilien Salicaceae. Pil, vier, selje, osp, poppel.
Istervier
Istervier
Salix pentandra. Spredt i bygda. Artsbestemmelsen er ikke sikker.
Svartvier
Svartvier
Salix myrsinifolia. Bildet er fra Ertsvika.
Svartvier
Svartvier
Salix myrsinifolia. Fuktig mark. Spredt. Bildet er fra Sagene.
Selje
Selje
Salix caprea. Vanlig bygda over. Kan bli et tre med grov stamme. Vanlig.
Selje
Selje
Selje
Gåsunger er hannblomstene, som vokser i rakler.
Selje
Selje
Gåsungene er tidlig ute om våren, før lauvsprett.
Selje
Gråselje
Gråselje
Salix cinerea. Spredt. Hannrakle. Spredt i bygda.
Gråselje
Lappvier
Lappvier
Salix lapponum. På myr. Ikke vanlig i Hurum.
vier
vier
Salix sp. Ubestemt. Oremyr.
vier
vier
Salix sp. Ubestemt. Stikkvann.
vier
vier
Salix sp. Ubestemt. Stikkvann.
vier
vier
Salix sp. Ubestemt. Stikkvann.
vier
vier
Salix sp. Ubestemt. Verket.
vier
vier
Salix sp. Ubestemt. Verket.
vier
vier
Salix sp. Ubestemt. Verket.
Osp
Osp
Populus tremula. Vanlig tre i skogen. Bildet: Ospebestand ved Sandspollen
Osp
Osp
Populus tremula. Bladene om våren har en særegen farve.
Osp
Osp
Populus tremula. Unge blader om våren.
Porsfamilien Myricaceae. Familie med bare én art, pors.
Pors
Pors
Myrica gale. Porsfamilien. På mange myrer på Sætreskogen og Midtskogen.
Pors
Pors
Hannrakler som nettopp har åpnet seg om våren.
Pors
Pors
Hunnblomstene er knallrøde til å begynne med og blir grønne etter en stund.
Pors
Bjørkefamilien Betulaceae. Familie med to slekter, bjørk og or.
Hengebjørk
Hengebjørk
Betula pendula. Med hannrakler (t.v.) og hunnrakler.
Hengebjørk
Hengebjørk
Betula pendula. Bladene kan en sjelden gang være flikete (f. crispa). Sjelden i Hurum.
Hengebjørk
Hengebjørk
Betula pendula. Bjørkefamilien. Vanlig i hele bygda.
Hengebjørk
Hengebjørk
Barken på stor hengebjørk kan bli grov og svart.
Hengebjørk
Hengebjørk
Bladene er dobbelt sagtannet og spisse.
Dunbjørk
Gråor
Gråor
Alnus incana. Bjørkefamilien. Vanlig på våte steder.
Gråor
Gråor
Bladene er spisse eller avrundet i toppen.
Gråor
Svartor
Svartor
Alnus glutinosa. Veden er rødlig.
Svartor
Svartor
Bladene er brede og ofte med et grunt hakk i toppen.
Svartor
Hasselfamilien Corylaceae. Familie med to arter i Norge, hassel og agnbøk. Bare hassel vokser vilt hos oss.
Hassel
Hassel
Corylus avellana. Hasselfamilien (Corylaceae). Vanlig på varme steder nær fjorden. Ofte i tette kratt. Her står den i østkanten av Knatvoldbekken.
Hassel
Hassel
Bladene av hassel er lette å kjenne på fasongen.
Hassel
Hassel
Ofte er det mest tynne stammer å se i et kratt av hassel. Men stammene kan faktisk bli ganske tykke. Denne til venstre på bildet nærmer seg 15 cm i diameter.
Hassel
Hassel
Purpurrøde grifler stikker ut av hunnblomsten.
Hassel
Hassel
Hannraklene er først ute tidlig på våren.
Hassel
Hassel
Hannraklene lyser lang vei i det tidlige vårlandskapet.
Hassel
Hassel
På nært hold ser vi tydelig støvknappene på de mange blomstene i raklene.
Hampefamilien Cannabaceae. Humleslekten har én art, humle.
Humle
Humle
Humulus lupulus. Hannblomster. Vill eller naturalisert noen steder.
Humle
Humle
Humulus lupulus. Hunnblomstene er kongleformet.
Neslefamilien Urticaceae. Nesleslekten har to arter og tre underarter.
Smånesle
Smånesle
Urtica urens. Urticaceae. Sjeldent ugras i åker.
Stornesle
Stornesle
Urtica dioica ssp. dioica. Vanlig i bygda.
Stornesle
Stornesle
Urtica dioica. Dette kan være underarten ssp. holosericea (skognesle), men ikke sikkert bestemt. Vokser i fuktig skog og rasmark.
Sandeltrefamilien Santalaceae. Hos oss bare arten misteltein. Halvsnylter på forskjellige lauvtrær.
Misteltein
Misteltein
Viscum album. Halvsnylter på lauvtrær. I sør Holmsbu-Filtvet. Klokkarstua 2017.
Misteltein
Misteltein
Misteltein
Misteltein
Slireknefamilien Polygonaceae. Syre, høymol, hønsegras, harerug, slirekne, tungras.
Høymol
Høymol
Rumex longifolius. Beiter, enger, veikanter, skrotemark. Vanlig.
Høymol
Høymol
Rumex longifolius. Vanlig.
Vasshøymol
Vasshøymol
Rumex aquaticus. Våte steder, strandsumper. Sjelden.
Krushøymol
Krushøymol
Rumex crispus. Strender, veikanter. Spredt.
Krushøymol
Krushøymol
Rumex crispus. På strender. Verksøya, Sagene, Tofteholmen og Mølen, Neset.
Byhøymol
Byhøymol
Rumex obtusifolius. Spredt.
Sumphøymol
Sumphøymol
Rumex obtusifolius ssp. sylvestris. Slireknefamilien. Våte steder, sjelden.
Engsyre
Engsyre
Rumex acetosa ssp. acetosa. Vanlig på eng og beitemark.
Storsyre
Storsyre
Rumex thyrsiflorus. Veikanter, skrotemark. Verket, Trollbogen, Sætre.
Småsyre
Småsyre
Rumex acetosella. Berg og engmark. Vanlig.
Hønsegras
Hønsegras
Persicaria maculosa. Ugras, skrotemark. Nokså vanlig.
Hønsegras
Hønsegras
Persicaria maculosa. I mengde på Vealøs.
Rødt kjertelhønsegras
Rødt kjertelhønsegras
Persicaria lapathifolia ssp. lapathifolia. Ugras, strender. Spredt-ikke vanlig.
Grønt kjertelhønsegras
Grønt kjertelhønsegras
Persicaria lapathifolia ssp. pallida. Ugras i åker, skrotemark. Vanlig.
Grønt kjertelhønsegras
Grønt kjertelhønsegras
Persicaria lapathifolia ssp. pallida. Ugras i åker, skrotemark, vanlig.
slirekne
slirekne
Persicaria Ikke endelig bestemt. Kan være småslirekne.
Vasspepper
Vasspepper
Persicaria hydropiper. Våte steder, spredt.
Vasslirekne
Vasslirekne
Persicaria amphibia. Våte steder.
Vasslirekne
Vasslirekne
Persicaria amphibia. Landform. Rødbyvannet.
Harerug
Harerug
Bistorta vivipara. Tidligere et fåtall steder i kulturlandskapet. Oppdaget ved traktorvei på Midtskogen i juni 2018.
Harerug
Harerug
Bistorta vivipara. Yngleknopper nederst og noen blomster øverst i akset.
Toppslirekne
Toppslirekne
Aconogonon divaricatum. Innført prydplante. Funnet i skogkant på Rødsteigen.
Tungras
Tungras
Polygonum aviculare. Skrotemark, tun, strender. Vanlig.
Tungras
Tungras
Polygonum aviculare. Tun, åker, skrotemark, strender. Nokså vanlig.
Vindelslirekne
Vindelslirekne
Fallopia convolvulus. Ugras i åker og hage, vanlig.
Krattslirekne
Krattslirekne
Fallopia dumetorum. Polygonaceae. Noen steder i sør. Her på holmen Vealøs.
Krattslirekne
Krattslirekne
Fallopia dumetorum. Vingekanter på nøttene skiller den fra vindelslirekne.
Parkslirekne
Parkslirekne
Fallopia japonica. Innført art i spredning. Ikke ønsket!
Parkslirekne
Parkslirekne
Fallopia japonica. Innført, i spredning. Uønsket pestart!
Hinnebegerfamilien Plumbaginaceae. Slektene strandnellik og risp. Vokser ved sjøen.
Strandnellik
Strandnellik
Armeria maritima. Knauser ved sjøen.
Strandnellik
Strandnellik
Armeria maritima. I knopp.
Strandnellik
Strandnellik
Strandrisp
Strandrisp
Limonium humile. Strender. Bare funnet på Ramvikholmen.
Meldefamilien Chenopodiaceae. Melder, salturt, saftmelde, sodaurt.
Meldestokk
Meldestokk
Chenopodium album. Vanlig ugras i åker og på skrotemark.
Frømelde
Frømelde
Chenopodium polyspermum. Ugras, skrotemark. Sætre.
Stolt Henrik
Stolt Henrik
Chenopodium bonus-henricus. Tun og veikanter, sjelden. Holmsbu.
Strandmelde
Strandmelde
Atriplex littoralis. Nokså vanlig på strender.
Strandmelde
Tangmelde
Tangmelde
Atriplex prostrata. Ikke sikker artsbestemmelse.
Tangmelde
Tangmelde
Atriplex prostrata. Usikker artsbestemmelse.
Bruskmelde
Bruskmelde
Atriplex glabriuscula. Strender. Ikke sikker artsbestemmelse.
Melde
Melde
Atriplex sp. Ikke sikkert artsbestemt. Kan være flikmelde, tangmelde eller skaftmelde.
Salturt
Salturt
Salicornia europaea. Funnet på strandeng ved Sætre.
Saftmelde
Saftmelde
Suaeda maritima. Sjelden på strender. Kinnartangen.
Sodaurt
Sodaurt
Salsola kali. Meldefamilien. På noen strender. Her i vestre Sandbukta.
Sodaurt
Sodaurt
Salsola kali. Meldefamilien. Fra Vealøs.
Nellikfamilien Caryophyllaceae. Stor familie med mange slekter. Bendel, tanngras, arve, småarve, stjerneblom, tjæreblom, jonsokblom, smelle, nellik.
Vårbendel
Vårbendel
Spergula morisonii. Tørt berg. Noen steder i sørbygda.
Linbendel
Linbendel
Spergula arvensis. Vanlig ugras i åker.
Tunbendel
Tunbendel
Spergularia rubra. Tørt berg, gårdstun. Spredt-ikke vanlig.
Ettårig tanngras
Ettårig tanngras
Scleranthus annuus. Tørrbakke og grunt berg. Nokså vanlig.
Flerårig tanngras
Flerårig tanngras
Scleranthus perennis. Grunt berg, sandjord. Mindre vanlig enn S. annuus.
Tunsmåarve
Tunsmåarve
Sagina procumbens. Nokså vanlig. Også på strender.
Tunsmåarve
Tunsmåarve
Sagina procumbens. Vanlig.
Knoppsmåarve
Knoppsmåarve
Sagina nodosa. Knauser og strandeng. I sør og ved Sandspollen.
Knoppsmåarve
Knoppsmåarve
Sagina nodosa. En sprekk i berget er nok til å skyte opp.
Strandarve
Strandarve
Honckenya peploides. Sandstrand, nokså vanlig.
Strandarve
Maurarve
Maurarve
Moehringia trinervia. Åpen skog, ur og kratt, spredt.
Maurarve
Sandarve
Sandarve
Arenaria serpyllifolia. Tørrbakke, berg, spredt.
Skogstjerneblom
Skogstjerneblom
Stellaria nemorum. I skog. Spredt-nokså vanlig.
Vassarve
Vassarve
Stellaria media. Ugras i hager, skrotemark, strender. Vanlig.
Lundstjerneblom
Lundstjerneblom
Stellaria holostea. Innført, trolig med tømmer. Ett sted på Tofte og ett sted på Filtvet i skogkant.
Rustjerneblom
Rustjerneblom
Stellaria longifolia. Åpen skog, hogstflater. Hist og her.
Rustjerneblom
Rustjerneblom
Stellaria longifolia. Her i Holtnesdalen.
Grasstjerneblom
Grasstjerneblom
Stellaria graminea. Vanlig.
Grasstjerneblom
Grasstjerneblom
Stellaria graminea. Vanlig bygda over.
Bekkestjerneblom
Bekkestjerneblom
Bekkestjerneblom
Stellaria alsine. Vokser iblant i store vaser.
Saftstjerneblom
Saftstjerneblom
Stellaria crassifolia. Fuktige steder. Eldre observasjoner på Mølen og i Holtnesdalen.
Sprøarve
Sprøarve
Myosoton aquaticum. Bare funnet i Avgrunnsdalen.
Storarve
Storarve
Cerastium arvense. Tørrbakke, eng. Ikke vanlig. Verket og Eplevik.
Arve
Arve
Cerastium fontanum ssp. vulgare. Vanlig i hele bygda.
Vårarve
Vårarve
Cerastium semidecandrum. Tørre berg nær sjøen i sør.
Engtjæreblom
Engtjæreblom
Viscaria vulgaris. Berg og tørrenger, nokså vanlig. Her i Dramstadbukta.
Engtjæreblom
Engtjæreblom
Viscaria vulgaris. Her på Mølleberget.
Engtjæreblom
Engtjæreblom
Viscaria vulgaris. Iblant med hvite blomster. Knivsvik.
Småsmelle
Småsmelle
Atocion rupestre. Tørt berg, vanlig.
Hanekam
Hanekam
Lychnis flos-cuculi. Fuktige enger, grøfter. Spredt-ikke vanlig.
Hanekam
Hanekam
Lychnis flos-cuculi. Fuktige enger og grøfter.
Rød jonsokblom
Rød jonsokblom
Silene dioica. Åpen skog, eng og beitemark. Nokså vanlig.
Rød jonsokblom
Rød jonsokblom
Silene dioica. Enger og skogkanter, nokså vanlig.
Rød jonsokblom
Rød jonsokblom
Silene dioica. Her på hogstflate sammen med skogsnelle og hestehov.
Hvit jonsokblom
Hvit jonsokblom
Hvit jonsokblom
Silene latifolia. Innført. Veikanter, skrotemark. Verket og Filtvet.
Hybridjonsokblom
Hybridjonsokblom
Silene latifolia x dioica. Hybrid med rosa blomster. Sjelden.
Engsmelle
Engsmelle
Silene vulgaris. Herbarieark fra 1966. Ved dyrket mark, veikanter.
Engsmelle
Engsmelle
Engsmelle
Silene vulgaris. Planter fra Øra 2016.
Strandsmelle
Strandsmelle
Silene uniflora. Strandknauser, strandgrus.
Strandsmelle
Strandsmelle
Silene uniflora. Med rødt beger.
Strandsmelle
Strandsmelle
Silene uniflora. Planter fra Mølen med gult beger.
Nikkesmelle
Nikkesmelle
Silene nutans. Tørr bakke, grusmark. Mest i sør.
Engnellik
Engnellik
Dianthus deltoides. Tørre bakker, enger. Spredt.
Engnellik
Såpeurt
Såpeurt
Saponaria officinalis. Veikanter, skrotemark. Verket. Mest på Tofte.
Nøkkerosefamilien Nymphaeaceae. To slekter, hvit nøkkerose og gul nøkkerose. Den hvite har tre underarter, den gule to arter.
Hvit nøkkerose
Hvit nøkkerose
Nymphaea alba ssp. alba. Svært store blomster og blader.
Hvit nøkkerose
Hvit nøkkerose
Nymphaea alba ssp.alba. Nymphaeaceae. I mange vann og tjern.
Hvit nøkkerose
Hvit nøkkerose
Nymphaea alba. ssp. alba.
Hvit nøkkerose
Hvit nøkkerose
Nymphaea alba ssp. alba. Denne har mye mindre blomster og blader.
Gul nøkkerose
Gul nøkkerose
Nuphar lutea. I mange vann og tjern.
Gul nøkkerose
Gul nøkkerose
Nuphar lutea. Nøkkerosefamilien.
Soleiefamilien Ranunculaceae. Bekkeblom, ballblom, trollbær, akeleie, frøstjerne, hjelm, veis, muserumpe, soleie.
Bekkeblom
Bekkeblom
Caltha palustris. Våte steder, grøfter, bekker, vanlig i bygda.
Ballblom
Ballblom
Trollius europaeus. Fuktige enger. Tre-fire forekomster i bygda.
Ballblom
Ballblom
Ballblom
Trollius europaeus. Ett av få individer under Husebykollen 2016.
Trollbær
Trollbær
Actaea spicata. Småskog og ur.
Trollbær
Trollbær
Actaea spicata. Bærene er kullsvarte og giftige.
Akeleie
Akeleie
Aquilegia vulgaris. Blå blomster er vanligst, men den kan være både hvit og rosa.
Kystfrøstjerne
Kystfrøstjerne
Thalictrum minus ssp. arenarium. Soleiefamilien. Bare funnet på Tofteholmen.
Gul frøstjerne
Gul frøstjerne
Gul frøstjerne
Thalictrum flavum. Fuktige steder nær strender. Rørvik, Lillevik, Mørketo, Kapellkilen.
Tyrihjelm
Tyrihjelm
Aconitum lycoctonum ssp. septentrionale. Fuktige steder i skog. Sagenedalen og noen steder på Midtskogen.
Tyrihjelm
Tyrihjelm
Aconitum lycoctonum. Ikke vanlig i Hurum.
Blåveis
Blåveis
Hepatica nobilis. Spredt i småskog, mest i sør.
Blåveis
Blåveis
Blåveis
Blåveis
Hepatica nobilis. Ikke sjelden har blåveis en rosarød farve.
Blåveis
Blåveis
Hepatica nobilis. Mer sjelden er den så rød som her. Østnestangen.
Hvitveis
Hvitveis
Anemone nemorosa. Vanlig i hele bygda.
Hvitveis
Hvitveis
Anemone nemorosa. Blomst med avvikende form på kronbladene.
Hvitveis
Hvitveis
Anemone nemorosa. Avvikende blomsterform og farve.
Hvitveis
Hvitveis
Anemone nemorosa. En sjelden gang med rosarøde blomster helt fra knoppstadiet.
Krattsoleie
Krattsoleie
Ranunculus polyanthemos. Kratt og berg på næringsrik grunn. Solfjell-Schjøttelvik.
Krattsoleie
Krattsoleie
Krattsoleie
Krattsoleie
Ranunculus polyanthemos. Lange, hvite hår på stengel og blad.
Krypsoleie
Krypsoleie
Ranunculus repens. Fuktige steder, enger, grøfter. Nokså vanlig.
Krypsoleie
Engsoleie
Engsoleie
Ranunculus acris. Kalles også smørblomst. Navnet brukes også om andre skinnende gule soleier.
Engsoleie
Engsoleie
Ranunculus acris. Vanlig på enger og beitemark. Her står den på et beite. Kuene lar den være i fred fordi den inneholder en giftig saft.
Knollsoleie
Knollsoleie
Ranunculus bulbosus. Oppdaget på Verketsøya i 2015. Ikke funnet noe annet sted i Hurum.
Knollsoleie
Knollsoleie
Knollsoleie
Knollsoleie
Ranunculus bulbosus. Begerbladene vender nedover langs stengelen.
Knollsoleie
Knollsoleie
Ranunculus bulbosus. Den karakteristiske rotknollen.
Nyresoleie
Nyresoleie
Ranunculus auricomus. Nokså vanlig i skog.
Tiggersoleie
Tiggersoleie
Ranunculus sceleratus. Våte steder og strender. Her på Vealøs.
Grøftesoleie
Grøftesoleie
Ranunculus flammula. I ferskvann og på våte steder. Spredt.
Grøftesoleie
Evjesoleie
Evjesoleie
Ranunculus reptans. Ferskvannsbredder. Rødbyvannet, Røskestadvannet.
Evjesoleie
Evjesoleie
Ranunculus reptans. Leirete bredder.
Vårkål
Vårkål
Ranunculus ficaria. Fuktig skog, kratt, plener. Vanlig i bygda.
Vårkål
Vårkål
Ranunculus ficaria. Glinsende gule blomster. I mengder i f.eks. Holtnesdalen.
Berberisfamilien Berberidaceae. To arter i Berberis-slekten funnet i Hurum.
Berberis
Berberis
Berberis vulgaris. Tidlig innført til Norge. Berg og småskog. I Hurum nokså vanlig naturalisert i sør.
Berberis
Berberis
Berberis
Berberis
Berberis vulgaris. De røde bærene er avlange og lette å gjenkjenne.
Høstberberis
Høstberberis
Berberis thunbergii. Sent innført prydbusk. Enkelte steder forvillet i skog. En pestart, forbudt å selge og plante i Norge.
Høstberberis
Høstberberis
Berberis thunbergii. Røde bær og pen i hekker, men uønsket i naturen.
Valmuefamilien Papaveraceae. Svaleurt, valmue.
Svaleurt
Svaleurt
Svaleurt
Svaleurt
Chelidonium majus. Tørre skogkanter, ur, skrotemark. Spredt i bygda.
Svaleurt
Gul hornvalmue
Gul hornvalmue
Glaucium flavum. Papaveraceae. Strender. Tidligere på to steder, nå trolig forsvunnet.
Kornvalmue
Kornvalmue
Papaver rhoeas. Tidligere et ugras i kornåkrer. Nå bare tilfeldig ved veier, plener, grasmark. Færgestad.
Jordrøykfamilien Fumariaceae. Lerkespore og jordrøyk.
Lerkespore
Lerkespore
Corydalis intermedia. Spredt.
Lerkespore
Lerkespore
Corydalis intermedia. Med hele, ovale støtteblad under blomsten.
Lerkespore
Lerkespore
Corydalis intermedia. Med umodne kapsler.
Fingerlerkespore
Fingerlerkespore
Corydalis pumila. Støtteblad flikete.
Fingerlerkespore
Fingerlerkespore
Corydalis pumila. Bare på Mølen, Tofteholmen og ved Sandbukta.
Fingerlerkespore
Fingerlerkespore
Corydalis pumila. Småskog, sjelden.
Jordrøyk
Jordrøyk
Fumaria officinalis. Ugras i åker og på skrotemark. Nokså vanlig.
Korsblomstfamilien Cruciferae. Stor familie. Mange innførte ugras.
Veisennep
Veisennep
Sisymbrium officinale. Veikanter, strender. Ikke vanlig. Holmsbu 1964. Årviss på Vealøs. Bjørnstad 2018. Børsand 1942.
Veisennep
Veisennep
Sisymbrium officinale. Nær stranda på Vealøs.
Veisennep
Veisennep
Sisymbrium officinale. Ved Bjørnstad, Filtvet, i 2018.
Hundesennep
Hundesennep
Descurainia sophia. Ugras, veikanter. Hov 1962. Herbarieark.
Løkurt
Løkurt
Alliaria petiolata. Innført. Krattskog, skrotemark, veikanter.
Vårskrinneblom
Vårskrinneblom
Arabidopsis thaliana. Tørrbakke og berg. Nokså vanlig.
Sandskrinneblom
Sandskrinneblom
Arabidopsis arenosa. Tørr bakke, veikanter. Rørvik 2015.
Russekål
Russekål
Bunias orientalis. Ugras i spredning, men ennå få steder.
Russekål
Russekål
Bunias orientalis. Innført. Ugras i spredning på skrotemark.
Berggull
Berggull
Erysimum strictum. Berg og småskog.
Åkergull
Åkergull
Erysimum cheranthoides. Åkerugras, spredt.
Dagfiol
Dagfiol
Hesperis matronalis. Innført, her og der naturalisert. Verket, Holmsbu, Tofte, Sætre. Har iblant hvite blomster.
Dagfiol
Stakekarse
Stakekarse
Barbarea stricta. Tørr bakke, knauser og strandgrus. Ikke vanlig. Holmene.
Vinterkarse
Vinterkarse
Barbarea vulgaris. Vanlig ugras.
Buevinterkarse
Buevinterkarse
Barbarea vulgaris var. arcuata. Innført ugras. Spredt.
Brønnkarse
Brønnkarse
Rorippa palustris. Fuktige steder, skrotemark. Spredt-ikke vanlig.
Veikarse
Veikarse
Rorippa sylvestris. Innført ugras. Tofte.
Veikarse
Veikarse
Rorippa sylvestris. Skrotemark. Tofte.
Engkarse
Engkarse
Cardamine pratensis ssp. pratensis. Fuktige enger, grøfter, bekker. Nokså vanlig.
Engkarse
Engkarse
Cardamine pratensis ssp. pratensis.
Engkarse
Engkarse
Cardamine pratensis ssp. pratensis.
Sumpkarse
Sumpkarse
Cardamine pratensis ssp. paludosa Fuktige steder. Solfjell, Korrvikdalen.
Sumpkarse
Sumpkarse
Cardamine pratensis ssp. paludosa.
Sumpkarse
Sumpkarse
Cardamine pratensis ssp. paludosa.
Sumpkarse
Sumpkarse
Cardamine pratensis ssp. paludosa
Bekkekarse
Bekkekarse
Cardamine amara. Sumpskog, bekkesig, våte grøfter. Spredt.
Bekkekarse
Lundkarse
Lundkarse
Cardamine impatiens. Krattskog, skrotemark. Et par steder på Filtvet. Herbarieark fra ca. 1980.
Lundkarse
Rosettkarse
Rosettkarse
Rosettkarse
Cardamine hirsuta. Tørrbakke på Mølen, ellers sporadisk ugras.
Skogkarse
Skogkarse
Skogkarse
Fuktig lauvskog, sjelden. Holtnesdalen, Børsand, Sandspollen.
Skogkarse
Skogkarse
Skogkarse
Cardamine flexuosa. Her ved bekk innenfor Sandspollen.
Tannrot
Tannrot
Tannrot
Bergskrinneblom
Bergskrinneblom
Arabis hirsuta var. hirsuta. Varietet med hårete stengel og blader. Tørrbakke, skogkanter. Spredt.
Bergskrinneblom
Bergskrinneblom
Arabis hirsuta var. glabra. Varietet uten hår. Solfjell-Haraldstangen.
Tårnurt
Tårnurt
Turritis glabra. Tørrbakke, berg, sandjord. Spredt.
Hvitdodre
Hvitdodre
Berteroa incana. Tørrbakke, sand, grusmark. Innført. Spredt.
Vårrublom
Vårrublom
Draba verna. Tidlig, liten vårplante på tørrbakke og skrinn jord. Spredt.
Vårrublom
Vårrublom
Draba verna. Het tidligere Erophila verna.
Vårrublom
Skjørbuksurt
Skjørbuksurt
Cochlearia officinalis. Strandberg, strandgrus. Sjelden i Hurum.
Skjørbuksurt
Skjørbuksurt
Cochlearia officinalis. En pen rosett lenge før blomstring.
Skjørbuksurt
Skjørbuksurt
Cochlearia officinalis. God blomstring i 2016.
Gjetertaske
Gjetertaske
Capsella bursa-pastoris. Ugras i åker og hage, skrotemark. Vanlig.
Pengeurt
Pengeurt
Thlaspi arvense. Ugras i åker.
Vårpengeurt
Vårpengeurt
Noccaea caerulescens. Innført art i sterk spredning.
Vårpengeurt
Markkarse
Markkarse
Lepidium campestre. Før Mølen. Tofte 2018.
Strandkarse
Strandkarse
Lepidium latifolium. Strandberg, strender. I sterk spredning. Uønsket.
Stankkarse
Stankkarse
Lepidium ruderale. Tørr bakke. Sjelden. Ramvikholmen, Tofteholmen.
Åkerkål
Åkerkål
Brassica rapa ssp. campestris. Ugras i åker, skrotemark. Ikke vanlig.
Åkersennep
Åkersennep
Sinapis arvensis. Ugras. Før vanligere enn nå.
Strandreddik
Strandreddik
Cakile maritima. Nokså vanlig på sandstrand.
Strandkål
Strandkål
Crambe maritima. Strender. Spredt i sør og på holmene.
Strandkål
Havreddik
Havreddik
Raphanus raphanistrum ssp. maritima. Nyinnkommet på noen strender i sør.
Havreddik
Havreddik
Raphanus raphanistrum ssp. maritima. Brevikstranda, Knatvoldstranda.
Resedafamilien Resedaceae. En slekt, to arter i Norge. En i Hurum.
Byreseda (gul reseda)
Byreseda (gul reseda)
Reseda lutea. Ugras på skrotemark. Filtvet 2015.
Soldoggfamilien Droseraceae. Små, kjøttetende myrplanter. Tre arter og én hybrid.
Rundsoldogg
Rundsoldogg
Drosera rotundifolia. Næringsfattig myr, nokså vanlig.
Smalsoldogg
Smalsoldogg
Drosera longifolia. På litt mer næringsrik myr enn rundsoldogg. Spredt.
Smalsoldogg
Hybridsoldogg
Hybridsoldogg
Drosera longifolia x rotundifolia. Krysning mellom rund og smal soldogg. På et par-tre myrer sammen med foreldreartene.
Hybridsoldogg
Hybridsoldogg
Ovale blader. Sterile planter.
Dikesoldogg
Dikesoldogg
Drosera intermedia. Kjent fra fire myrer på Hurum.
Dikesoldogg
Dikesoldogg
Drosera intermedia. Med utsprungen blomst.
Soldogg
Soldogg
På denne myrflekken på Midtskogen finnes alle de tre artene.
Bergknappfamilien Crassulaceae. Firling, smørbukk, bergknapp, takløk.
Smørbukk
Smørbukk
Hylotelephium maximum. Tørt berg. Spredt.
Hvit bergknapp
Hvit bergknapp
Sedum album. Nokså vanlig på tørre berg og knauser ved sjøen.
Bitter bergknapp
Bitter bergknapp
Sedum acre. Tørt berg. Vanlig.
Broddbergknapp
Broddbergknapp
Sedum rupestre. Tørt baserikt berg. Bare helt i sør.
Broddbergknapp
Broddbergknapp
Har begrenset utbredelse i bygda, men er tallrik i Korrvik-området.
Småbergknapp
Småbergknapp
Sedum annuum. Tørt berg. Ikke vanlig. Holmsbu, Mølen.
Takløk
Takløk
Sempvervivum tectorum. Forvillet og naturalisert. Filtvet.
Takløk
Takløk
Sempervivum tectorum. Gammel innført prydplante, naturalisert enkelte steder. Mølleberget.
Jåblomfamilien Parnassiaceae. En slekt med en art, jåblom.
Jåblom
Jåblom
Parnassia palustris. Grasmyr, fuktig beite. Skal ha vokst ved Eik i eldre tid. Herbarieark.