Lycopodium clavatum.
Kråkefotfamilien.
I skog, spredt.

Lycopodiella inundatum. Kråkefotfamilien.
Sjelden. Noen myrer på Midtskogen.

Botrychium lunaria.
Tørrberg og sandbakke.
Verket, Lillevik og tidligere Engene.

Blechnum spicant. Bjørnekamfamilien.
Fuktig skog, ikke vanlig.

Polystichum lonchitis.
Stortelgfamilien.
Mørk skog, ur. Bare i Solfjellåsen.

Huperzia selago. Kråkefotfamilien.
I skog, hist og her.

Lycopodium annotinum. Kråkefotfamilien.
I skog, nokså vanlig.

Lycopodiella inundatum.
Her blant dikesoldogg.

Selaginella selaginoides.
Dvergjamnefamilien.
Bare ved Korrvik.
Bildet tatt ved midtsommer.

Selaginella selaginoides.
Fuktig grasmark, ett sted ved Korrvik.
Bildet tatt på ettersommeren.

Isoëtes echinospora.
Brasmegrasfamilien.
På grunt vann i vik.

Isoëtes echinospora.
Brasmegrasfamilien.
Røskestadvannet.

Equisetum arvense. Snellefamilien.
Vårstengel.

Equisetum arvense. Snellefamilien.
Vanlig.

Equisetum pratense.
Vanlig.
Utpå sommeren danner den et virvar av sidegreiner.

Equisetum sylvaticum. Snellefamilien.
Vårstengel.
Vanlig bygda over.

Equisetum sylvaticum.
Vanlig.

Equisetum palustre. Snellefamilien.
Ved og i vann. Nokså vanlig.

Equisetum palustre.
Nokså vanlig.

Equisetum fluviatile.
I ferskvann.

Equisetum fluviatile.
I ferskvann.
Ugstadelva, Avgrunnsdalen, Inntaksdammen, Sætre.

Stengelen er stiv og ru med vidt hulrom. Bildet er tatt 29. desember.

Equisetum hyemale. Snellefamilien.
Danner tette bestander, f.eks. i Holtnesdalen, ved Sjøbustranda og sør i Sagenedalen.

Ophioglossum vulgatum.
Strandeng. Verket.

Botrychium lunaria.
Her i Lillevik.

Botrychium lunaria.
I Delåsdalen.

Botrychium lunaria.
På Verketsøya.

Pteridium aquilinum ssp. latiusculum. Einstapefamilien.
Åpen skog, udyrket mark. Vanlig, opptrer som et ugras.

Pteridium aqulinum ssp. latiusculum

Asplenium septentrionale. Småburknefamlien.
Bergsprekker og steiner.
Spredt. Mest i sør.

Aspenium ruta-muraria. Småburknefamilien.
Sprekker i berg og stein.
Spredt i sør.

Asplenium trichomanes.
Småburknefamilien.

Asplenium trichomanes ssp. trichomanes. Småburknefamilien. Næringsfattig berg, spredt.

Asplenium trichomanes ssp. quadrivalens. Småburknefamilien.
På næringsrikt berg i sør.

Matteuccia struthiopteris.Storburknefamilien.
Bekkedrag og sumpskog.
Nokså vanlig.

Athyrium filix-femina. Storburknefamilien.
Skog og kratt, nokså vanlig.

Woodsia ilvensis. Storburknefamilien.
Berg og ur. Spredt.

Woodsia alpina. Storburknefamilien.
Kalkberg, kun ved Solfjell.

Cystopteris fragilis. Storburknefamilien.
Berg og ur, vanlig.

Gymnocarpium dryopteris.
Skog, vanlig.

Gymnocarpium dryopteris. Storburknefamilien.
Fuktig skog, vanlig.

Dryopteris filix-mas. Stortelgfamilien.
Skog og ur, vanlig.

Dryopteris carthusiana. Stortelgfamilien.
Fuktig skog, nokså vanlig.

Dryopteris dilatata.
Spredt i skog.

Polystichum lonchitis. Stortelgfamilien.

Polystichum braunii.
Skog og ur.
Husebykollen. Mølen i eldre tid.

Polystichum braunii.
Skog og berg, sjelden.

Phegopteris connectilis. Hengevingefamilien.
Fuktig skog, vanlig.

Blechnum spicant.
Visne sporeblad i midten.
Spredt i skog.

Polypodium vulgare. Sisselrotfamilien.
Berg og ur. Vanlig.

Taxus baccata. Barlindfamilien.

Forekommer mange steder og kan være tallrik. Kan bli svært gammel med tykk stamme.

Har ikke kongler som gran og furu. En bærlignende, rød kappe dekker frøene. Nålene er spisse.

Barken flasser av i flak.

Pinus sylvestris. Furufamilien. Vanlig bygda over. Varierer fra store, grove trær til små krongletrær på mager berggrunn.

Pinus sylvestris.
Hannblomster.

Pinus sylvestris.
Hannblomster.

Pinus sylvestris. Furufamilien.

Pinus sylvestris.

Barken kan bli tykk og grov på eldre trær.

På skrinn jord med kronglete rot.

Hunnblomster utvikler kongler.

Picea abies. Furufamilien.

Utgjør brorparten av skogen i Hurum. Variabel av utseende. Denne har lange og hengende kvister.

Picea abies. Furufamilien.

Picea abies.
Toppskudd på ettervinteren.

Hannblomster (brune) og umodne kongler (hunnblomster).

Picea abies.
Kongler på vårparten.

Abies alba. Ikke vill, men plantet noen steder og kan spre seg.

Abies alba. Undersiden av nålene har lyse striper. Nålene er ikke spisse som hos barlind.

Juniperus communis. Vanlig, særlig der det har gått husdyr i utmarka. Kan bli gammel med grov stamme. Bærkonglen er først grønn, så blågrå året etter.

Juniperus communis. Umodne bærkongler.

Salix pentandra.
Spredt i bygda.
Artsbestemmelsen er ikke sikker.

Salix myrsinifolia.
Bildet er fra Ertsvika.

Salix myrsinifolia.
Fuktig mark. Spredt.
Bildet er fra Sagene.

Salix caprea.
Vanlig bygda over. Kan bli et tre med grov stamme. Vanlig.

Salix caprea.

Gåsunger er hannblomstene, som vokser i rakler.

Gåsungene er tidlig ute om våren, før lauvsprett.

Hunnrakle.

Salix cinerea.
Spredt.
Hannrakle.
Spredt i bygda.

Hunnrakler.

Salix lapponum.
På myr. Ikke vanlig i Hurum.

Salix sp.
Ubestemt.
Oremyr.

Salix sp.
Ubestemt.
Stikkvann.

Salix sp.
Ubestemt.
Stikkvann.

Salix sp.
Ubestemt.
Stikkvann.

Salix sp.
Ubestemt.
Verket.

Salix sp.
Ubestemt.
Verket.

Salix sp.
Ubestemt.
Verket.

Populus tremula.
Vanlig tre i skogen. Bildet: Ospebestand ved Sandspollen

Hannrakle i blomst tidlig om våren.

Populus tremula.
Bladene om våren har en særegen farve.

Populus tremula.
Unge blader om våren.

Myrica gale. Porsfamilien.
På mange myrer på Sætreskogen og Midtskogen.

Hannrakler som nettopp har åpnet seg om våren.

Hunnblomstene er knallrøde til å begynne med og blir grønne etter en stund.

Rakler på sensommeren.

Betula pendula.
Med hannrakler (t.v.) og hunnrakler.

Betula pendula.
Bladene kan en sjelden gang være flikete (f. crispa). Sjelden i Hurum.

Betula pendula. Bjørkefamilien.
Vanlig i hele bygda.

Barken på stor hengebjørk kan bli grov og svart.

Bladene er dobbelt sagtannet og spisse.

Betula pubescens.

Alnus incana. Bjørkefamilien.
Vanlig på våte steder.

Bladene er spisse eller avrundet i toppen.

Alnus glutinosa. Veden er rødlig.

Bladene er brede og ofte med et grunt hakk i toppen.

Corylus avellana. Hasselfamilien (Corylaceae).
Vanlig på varme steder nær fjorden. Ofte i tette kratt.
Her står den i østkanten av Knatvoldbekken.

Bladene av hassel er lette å kjenne på fasongen.

Ofte er det mest tynne stammer å se i et kratt av hassel. Men stammene kan faktisk bli ganske tykke.
Denne til venstre på bildet nærmer seg 15 cm i diameter.

Purpurrøde grifler stikker ut av hunnblomsten.

Hannraklene er først ute tidlig på våren.

Hannraklene lyser lang vei i det tidlige vårlandskapet.

På nært hold ser vi tydelig støvknappene på de mange blomstene i raklene.

Humulus lupulus.
Hannblomster.
Vill eller naturalisert noen steder.

Humulus lupulus.
Hunnblomstene er kongleformet.

Urtica urens. Urticaceae.
Sjeldent ugras i åker.

Urtica dioica ssp. dioica.
Vanlig i bygda.

Urtica dioica. Dette kan være underarten ssp. holosericea (skognesle), men ikke sikkert bestemt. Vokser i fuktig skog og rasmark.

Viscum album.
Halvsnylter på lauvtrær.
I sør Holmsbu-Filtvet.
Klokkarstua 2017.

Viscum album

Viscum album

Viscum album

Viscum album

Rumex longifolius.
Beiter, enger, veikanter, skrotemark. Vanlig.

Rumex longifolius.
Vanlig.

Rumex aquaticus.
Våte steder, strandsumper.
Sjelden.

Rumex crispus.
Strender, veikanter. Spredt.

Rumex crispus.
På strender. Verksøya, Sagene, Tofteholmen og Mølen, Neset.

Rumex obtusifolius.
Spredt.

Rumex obtusifolius ssp. sylvestris. Slireknefamilien.
Våte steder, sjelden.

Rumex acetosa ssp. acetosa.
Vanlig på eng og beitemark.

Rumex thyrsiflorus.
Veikanter, skrotemark.
Verket, Trollbogen, Sætre.

Rumex acetosella.
Berg og engmark. Vanlig.

Persicaria maculosa.
Ugras, skrotemark. Nokså vanlig.

Persicaria maculosa.
I mengde på Vealøs.

Persicaria lapathifolia ssp. lapathifolia.
Ugras, strender. Spredt-ikke vanlig.

Persicaria lapathifolia ssp. pallida.
Ugras i åker, skrotemark. Vanlig.

Persicaria lapathifolia ssp. pallida. Ugras i åker, skrotemark, vanlig.

Persicaria
Ikke endelig bestemt. Kan være småslirekne.

Persicaria hydropiper.
Våte steder, spredt.

Persicaria amphibia.
Våte steder.

Persicaria amphibia.
Landform. Rødbyvannet.

Bistorta vivipara.
Tidligere et fåtall steder i kulturlandskapet. Oppdaget ved traktorvei på Midtskogen i juni 2018.

Bistorta vivipara.
Yngleknopper nederst og noen blomster øverst i akset.

Aconogonon divaricatum.
Innført prydplante. Funnet i skogkant på Rødsteigen.

Polygonum aviculare.
Skrotemark, tun, strender. Vanlig.

Polygonum aviculare.
Tun, åker, skrotemark, strender. Nokså vanlig.

Fallopia convolvulus.
Ugras i åker og hage, vanlig.

Fallopia dumetorum. Polygonaceae.
Noen steder i sør. Her på holmen Vealøs.

Fallopia dumetorum. Vingekanter på nøttene skiller den fra vindelslirekne.

Fallopia japonica.
Innført art i spredning. Ikke ønsket!

Fallopia japonica.
Innført, i spredning. Uønsket pestart!

Armeria maritima.
Knauser ved sjøen.

Armeria maritima.
I knopp.

Armeria maritima.

Armeria maritima.

Limonium humile.
Strender.
Bare funnet på Ramvikholmen.

Chenopodium album.
Vanlig ugras i åker og på skrotemark.

Chenopodium polyspermum.
Ugras, skrotemark. Sætre.

Chenopodium bonus-henricus.
Tun og veikanter, sjelden. Holmsbu.

Atriplex littoralis.
Nokså vanlig på strender.

Atriplex littoralis.

Atriplex prostrata.
Ikke sikker artsbestemmelse.

Atriplex prostrata.
Usikker artsbestemmelse.

Atriplex glabriuscula.
Strender.
Ikke sikker artsbestemmelse.

Atriplex sp.
Ikke sikkert artsbestemt. Kan være flikmelde, tangmelde eller skaftmelde.

Salicornia europaea.
Funnet på strandeng ved Sætre.

Suaeda maritima.
Sjelden på strender.
Kinnartangen.

Salsola kali. Meldefamilien.
På noen strender. Her i vestre Sandbukta.

Salsola kali. Meldefamilien.
Fra Vealøs.

Spergula morisonii.
Tørt berg. Noen steder i sørbygda.

Spergula arvensis.
Vanlig ugras i åker.

Spergularia rubra.
Tørt berg, gårdstun.
Spredt-ikke vanlig.

Scleranthus annuus.
Tørrbakke og grunt berg.
Nokså vanlig.

Scleranthus perennis.
Grunt berg, sandjord.
Mindre vanlig enn S. annuus.

Sagina procumbens.
Nokså vanlig. Også på strender.

Sagina procumbens.
Vanlig.

Sagina nodosa.
Knauser og strandeng.
I sør og ved Sandspollen.

Sagina nodosa.
En sprekk i berget er nok til å skyte opp.

Honckenya peploides.
Sandstrand, nokså vanlig.

Honckenya peploides.

Moehringia trinervia.
Åpen skog, ur og kratt, spredt.

Moehringia trinervia.

Arenaria serpyllifolia.
Tørrbakke, berg, spredt.

Stellaria nemorum.
I skog. Spredt-nokså vanlig.

Stellaria media.
Ugras i hager, skrotemark, strender.
Vanlig.

Stellaria holostea.
Innført, trolig med tømmer.
Ett sted på Tofte og ett sted
på Filtvet i skogkant.

Stellaria longifolia.
Åpen skog, hogstflater. Hist og her.

Stellaria longifolia.
Her i Holtnesdalen.

Stellaria graminea.
Vanlig.

Stellaria graminea.
Vanlig bygda over.

Stellaria alsine.

Stellaria alsine.
Vokser iblant i store vaser.

Stellaria crassifolia.
Fuktige steder.
Eldre observasjoner på Mølen og i Holtnesdalen.

Myosoton aquaticum.
Bare funnet i Avgrunnsdalen.

Cerastium arvense.
Tørrbakke, eng. Ikke vanlig.
Verket og Eplevik.

Cerastium fontanum ssp. vulgare.
Vanlig i hele bygda.

Cerastium semidecandrum.
Tørre berg nær sjøen i sør.

Viscaria vulgaris.
Berg og tørrenger, nokså vanlig.
Her i Dramstadbukta.

Viscaria vulgaris.
Her på Mølleberget.

Viscaria vulgaris.
Iblant med hvite blomster.
Knivsvik.

Atocion rupestre.
Tørt berg, vanlig.

Lychnis flos-cuculi.
Fuktige enger, grøfter.
Spredt-ikke vanlig.

Lychnis flos-cuculi.
Fuktige enger og grøfter.

Silene dioica.
Åpen skog, eng og beitemark.
Nokså vanlig.

Silene dioica.
Enger og skogkanter, nokså vanlig.

Silene dioica.
Her på hogstflate sammen med skogsnelle og hestehov.

Silene latifolia.

Silene latifolia.
Innført. Veikanter, skrotemark.
Verket og Filtvet.

Silene latifolia x dioica.
Hybrid med rosa blomster. Sjelden.

Silene vulgaris.
Herbarieark fra 1966. Ved dyrket mark, veikanter.

Silene vulgaris.

Silene vulgaris.
Planter fra Øra 2016.

Silene uniflora.
Strandknauser, strandgrus.

Silene uniflora.
Med rødt beger.

Silene uniflora.
Planter fra Mølen med gult beger.

Silene nutans.
Tørr bakke, grusmark.
Mest i sør.

Dianthus deltoides.
Tørre bakker, enger. Spredt.

Dianthus deltoides.

Saponaria officinalis.
Veikanter, skrotemark. Verket.
Mest på Tofte.

Nymphaea alba ssp. alba.
Svært store blomster og blader.

Nymphaea alba ssp.alba. Nymphaeaceae.
I mange vann og tjern.

Nymphaea alba. ssp. alba.

Nymphaea alba ssp. alba.
Denne har mye mindre blomster og blader.

Nuphar lutea.
I mange vann og tjern.

Nuphar lutea. Nøkkerosefamilien.

Caltha palustris.
Våte steder, grøfter, bekker, vanlig i bygda.

Trollius europaeus.
Fuktige enger. Tre-fire forekomster i bygda.

Trollius europaeus.

Trollius europaeus.
Ett av få individer under Husebykollen 2016.

Actaea spicata.
Småskog og ur.

Actaea spicata.
Bærene er kullsvarte og giftige.

Aquilegia vulgaris.
Blå blomster er vanligst, men den kan være både hvit og rosa.

Thalictrum minus ssp. arenarium.
Soleiefamilien.
Bare funnet på Tofteholmen.

Thalictrum flavum.

Thalictrum flavum.
Fuktige steder nær strender. Rørvik, Lillevik, Mørketo, Kapellkilen.

Aconitum lycoctonum ssp. septentrionale.
Fuktige steder i skog. Sagenedalen og noen steder på Midtskogen.

Aconitum lycoctonum.
Ikke vanlig i Hurum.

Hepatica nobilis.
Spredt i småskog, mest i sør.

Hepatica nobilis.

Hepatica nobilis.

Hepatica nobilis.
Ikke sjelden har blåveis en rosarød farve.

Hepatica nobilis.
Mer sjelden er den så rød som her.
Østnestangen.

Anemone nemorosa.
Vanlig i hele bygda.

Anemone nemorosa.
Blomst med avvikende form på kronbladene.

Anemone nemorosa.
Avvikende blomsterform og farve.

Anemone nemorosa.
En sjelden gang med rosarøde blomster helt fra knoppstadiet.

Ranunculus polyanthemos.
Kratt og berg på næringsrik grunn. Solfjell-Schjøttelvik.

Ranunculus polyanthemos.

Ranunculus polyanthemos.

Ranunculus polyanthemos.
Lange, hvite hår på stengel og blad.

Ranunculus repens.
Fuktige steder, enger, grøfter. Nokså vanlig.

Ranunculus repens.

Ranunculus acris.
Kalles også smørblomst. Navnet brukes også om andre skinnende gule soleier.

Ranunculus acris.
Vanlig på enger og beitemark.
Her står den på et beite. Kuene lar den være i fred fordi den inneholder en giftig saft.

Ranunculus bulbosus.
Oppdaget på Verketsøya i 2015. Ikke funnet noe annet sted i Hurum.

Ranunculus bulbosus.

Ranunculus bulbosus.

Ranunculus bulbosus.
Begerbladene vender nedover langs stengelen.

Ranunculus bulbosus.
Den karakteristiske rotknollen.

Ranunculus auricomus.
Nokså vanlig i skog.

Ranunculus sceleratus.
Våte steder og strender.
Her på Vealøs.

Ranunculus flammula.
I ferskvann og på våte steder.
Spredt.

Ranunculus flammula.

Ranunculus reptans.
Ferskvannsbredder.
Rødbyvannet, Røskestadvannet.

Ranunculus reptans.
Leirete bredder.

Ranunculus ficaria.
Fuktig skog, kratt, plener.
Vanlig i bygda.

Ranunculus ficaria.
Glinsende gule blomster.
I mengder i f.eks. Holtnesdalen.

Berberis vulgaris.
Tidlig innført til Norge. Berg og småskog. I Hurum nokså vanlig naturalisert i sør.

Berberis vulgaris.

Berberis vulgaris.

Berberis vulgaris.
De røde bærene er avlange og lette å gjenkjenne.

Berberis thunbergii.
Sent innført prydbusk.
Enkelte steder forvillet i skog. En pestart, forbudt å selge og plante i Norge.

Berberis thunbergii.
Røde bær og pen i hekker, men uønsket i naturen.

Chelidonium majus.

Chelidonium majus.

Chelidonium majus.
Tørre skogkanter, ur, skrotemark.
Spredt i bygda.

Chelidonium majus.

Glaucium flavum. Papaveraceae.
Strender. Tidligere på to steder, nå trolig forsvunnet.

Papaver rhoeas.
Tidligere et ugras i kornåkrer. Nå bare tilfeldig ved veier, plener, grasmark.
Færgestad.

Corydalis intermedia.
Spredt.

Corydalis intermedia. Med hele, ovale støtteblad under blomsten.

Corydalis intermedia.
Med umodne kapsler.

Corydalis pumila.
Støtteblad flikete.

Corydalis pumila. Bare på Mølen, Tofteholmen og ved Sandbukta.

Corydalis pumila.
Småskog, sjelden.

Fumaria officinalis. Ugras i åker og på skrotemark.
Nokså vanlig.

Sisymbrium officinale.
Veikanter, strender. Ikke vanlig.
Holmsbu 1964. Årviss på Vealøs. Bjørnstad 2018. Børsand 1942.

Sisymbrium officinale.
Nær stranda på Vealøs.

Sisymbrium officinale.
Ved Bjørnstad, Filtvet, i 2018.

Descurainia sophia.
Ugras, veikanter. Hov 1962.
Herbarieark.

Alliaria petiolata.
Innført. Krattskog, skrotemark, veikanter.

Arabidopsis thaliana.
Tørrbakke og berg.
Nokså vanlig.

Arabidopsis arenosa.
Tørr bakke, veikanter.
Rørvik 2015.

Bunias orientalis.
Ugras i spredning, men ennå få steder.

Bunias orientalis.
Innført. Ugras i spredning på skrotemark.

Erysimum strictum.
Berg og småskog.

Erysimum cheranthoides.
Åkerugras, spredt.

Hesperis matronalis.
Innført, her og der naturalisert. Verket, Holmsbu, Tofte, Sætre. Har iblant hvite blomster.

Hesperis matronalis.

Barbarea stricta.
Tørr bakke, knauser og strandgrus.
Ikke vanlig. Holmene.

Barbarea vulgaris.
Vanlig ugras.

Barbarea vulgaris var. arcuata.
Innført ugras. Spredt.

Rorippa palustris.
Fuktige steder, skrotemark. Spredt-ikke vanlig.

Rorippa sylvestris.
Innført ugras. Tofte.

Rorippa sylvestris.
Skrotemark. Tofte.

Cardamine pratensis ssp. pratensis.
Fuktige enger, grøfter, bekker.
Nokså vanlig.

Cardamine pratensis ssp. pratensis.

Cardamine pratensis ssp. pratensis.

Cardamine pratensis ssp. paludosa
Fuktige steder.
Solfjell, Korrvikdalen.

Cardamine pratensis ssp. paludosa.

Cardamine pratensis ssp. paludosa.

Cardamine pratensis ssp. paludosa

Cardamine amara.
Sumpskog, bekkesig, våte grøfter.
Spredt.

Cardamine amara.

Cardamine impatiens.
Krattskog, skrotemark.
Et par steder på Filtvet.
Herbarieark fra ca. 1980.

Cardamine impatiens.

Cardamine hirsuta.

Cardamine hirsuta.
Tørrbakke på Mølen, ellers sporadisk ugras.

Cardamine flexuosa.

Fuktig lauvskog, sjelden.
Holtnesdalen, Børsand, Sandspollen.

Cardamine flexuosa.

Cardamine flexuosa.
Her ved bekk innenfor Sandspollen.

Cardamine bulbifera.

Cardamine bulbifera.

Cardamine bulbifera.

Arabis hirsuta var. hirsuta.
Varietet med hårete stengel og blader.
Tørrbakke, skogkanter. Spredt.

Arabis hirsuta var. glabra.
Varietet uten hår.
Solfjell-Haraldstangen.

Turritis glabra.
Tørrbakke, berg, sandjord. Spredt.

Berteroa incana.
Tørrbakke, sand, grusmark. Innført.
Spredt.

Draba verna.
Tidlig, liten vårplante på tørrbakke og skrinn jord. Spredt.

Draba verna.
Het tidligere Erophila verna.

Draba verna.

Cochlearia officinalis.
Strandberg, strandgrus. Sjelden i Hurum.

Cochlearia officinalis.
En pen rosett lenge før blomstring.

Cochlearia officinalis.
God blomstring i 2016.

Capsella bursa-pastoris.
Ugras i åker og hage, skrotemark.
Vanlig.

Thlaspi arvense.
Ugras i åker.

Noccaea caerulescens.
Innført art i sterk spredning.

Noccaea caerulescens.

Lepidium campestre.
Før Mølen. Tofte 2018.

Lepidium latifolium.
Strandberg, strender. I sterk spredning. Uønsket.

Lepidium ruderale.
Tørr bakke. Sjelden.
Ramvikholmen, Tofteholmen.

Brassica rapa ssp. campestris.
Ugras i åker, skrotemark.
Ikke vanlig.

Sinapis arvensis.
Ugras. Før vanligere enn nå.

Cakile maritima.
Nokså vanlig på sandstrand.

Crambe maritima.
Strender. Spredt i sør og på holmene.

Crambe maritima.

Raphanus raphanistrum ssp. maritima.
Nyinnkommet på noen strender i sør.

Raphanus raphanistrum ssp. maritima.
Brevikstranda, Knatvoldstranda.

Reseda lutea.
Ugras på skrotemark. Filtvet 2015.

Drosera rotundifolia.
Næringsfattig myr, nokså vanlig.

Drosera longifolia.
På litt mer næringsrik myr enn rundsoldogg. Spredt.

Drosera longifolia.

Drosera longifolia x rotundifolia.
Krysning mellom rund og smal soldogg. På et par-tre myrer sammen med foreldreartene.

Ovale blader.
Sterile planter.

Drosera intermedia.
Kjent fra fire myrer på Hurum.

Drosera intermedia.
Med utsprungen blomst.

På denne myrflekken på Midtskogen finnes alle de tre artene.

Hylotelephium maximum.
Tørt berg. Spredt.

Sedum album.
Nokså vanlig på tørre berg og knauser ved sjøen.

Sedum acre.
Tørt berg. Vanlig.

Sedum rupestre. Tørt baserikt berg. Bare helt i sør.

Har begrenset utbredelse i bygda, men er tallrik i Korrvik-området.

Sedum annuum.
Tørt berg. Ikke vanlig.
Holmsbu, Mølen.

Sempvervivum tectorum.
Forvillet og naturalisert.
Filtvet.

Sempervivum tectorum.
Gammel innført prydplante, naturalisert enkelte steder. Mølleberget.

Parnassia palustris.
Grasmyr, fuktig beite.
Skal ha vokst ved Eik i eldre tid.
Herbarieark.