Fra Mølens vestside. Den hvite strandkålen er omgitt av flere arter: strandvortemelk til venstre, strandnellik, berggull og blodstorkenebb bak, rynkerosekjerr til høyre

Mølen er selve blomsterøya. De registrerte artene siden slutten av 1800-tallet når et antall av mer enn 300. Det er solid på et areal av 170 dekar, men vel så mye er det frodigheten som har forbløffet besøkende gjennom årene. Mølen ble først kjent som holmen der det vokser mengder av misteltein i trærne, men de fagkyndige som kom dit (fra 1870-tallet og framover), så fort at det var mere å hente på bakken.

Flekkmure vokser få steder ved Oslofjorden

Og det var det, mye mer. Beskrivelsene og lovprisningene av «øen som er en botanisk lokalitet av ganske usedvanlig interesse» og «et ideelt sted for å demonstrere Oslofjordens floraelement» førte fram til fredningen i 1935.

Vårsalat på Paradismarka nord på øya. Foto: AJ

 

Mølen er i hovedsak grunnfjell, men har dypere og næringsrik jord i midtpartiet i lauvskogen og tykke lag av kalkrik skjellsand som gir et basisk jordsmonn. Brede strimer av amfibolitt i grunnfjellet hjelper også til med basisk tilførsel til jordsmonnet. Løsavsetningene etter siste istid er en blanding av mange forskjellige bergarter som ligger i form av større og mindre steiner og grus langs strendene. Det er også tilfelle på strendene på fastlandet og på de andre holmene, men i varierende grad.

Sørstranda øst på holmen. Løsavsetningene etter siste istid er et museum over østlandske bergarter

 

De fleste av plantene som vokser på Mølen, kan vi også finne på fastlandet. Men da må vi reise rundt til mange steder! Helt eksklusiv for holmen er vel bare lodneperikum, som er omtalt under «Sjeldne planter», og antagelig flekkmure. Denne er også angitt fra Steinvik ved Østnestangen, men observasjonen er ikke verifisert. Orkideen fuglereir hadde sitt eneste kjente voksested på Mølen inntil jeg fant den nær Filtvet i 2017. Et par gamle planteobservasjoner på Mølen uten herbariebelegg (?) virker litt mystiske og usannsynlige: myskemaure og junkerbregne. Mer sannsynlig og oppført i Mølens flora (1950) er saftstjerneblom.

Myskemaure på Mølen? Tja – usannsynlig, men ikke umulig. Observasjonen er nesten 140 år gammel

 

Saftstjerneblom kan godt ha vokst på Mølen. Gjør den det ennå?

 

Helt imponerende er holmens variasjonsrikdom og de mange forskjellige biotopene. På det lille arealet finner vi rene strandplanter, tørrbakkeplanter, sumpplanter, planter som foretrekker lauvskog, planter som tilhører barskogen, ugrasplanter fra åkerlandskapet og innførte planter som trolig har slått seg til i senere år.

Men denne er sikker: småbergknapp. Sørøst på holmen i 2015

Dunkjempe på Paradismarka

Et prakteksemplar av berggull i skogkanten midt på holmen

Storkonvall i lauvskogen

Svarterteknapp er et sparsomt innslag i småskogen

Strandsmelle med gult beger. Berg vest på holmen

 

Hagtorn langt i sør på holmen

Villapal (villeple)

Slåpetorn

Trær og busker er det mange forskjellige av: furu, gran, einer, hengebjørk, osp, svartor, spisslønn, ask, alm, lind, sommereik, hassel, selje, ørevier, geitved, trollhegg, leddved, korsved, hagtorn, hegg, fuglekirsebær, slåpetorn, villapal, rogn, fagerrogn, norsk asal, dvergmispel, svartmispel og flere arter av nyperose.

 

Det er en fryd å gå rundt i skogen og se på de gamle lindetrærne og furuene, og å gå med nesa i bakken og utforske skogbunnen og strandpartiene. Men skår i gleden er det, for heller ikke Mølen slipper unna gjengroingsspøkelset og ugrasplantene. Noe av det verste er oppslaget av små asketrær på de naknere delene av holmen. Når de blir store nok, blir det skog utenfor skogen, og det vil gå sterkt ut over de plantene som må ha det solåpent og ikke for fuktig. Mer enn betenkelig er også et felt i skogkanten på nordvestsiden som er dekket av skvallerkål. Faktisk er det helt ille, for skvallerkål er det bortimot umulig å utrydde.

 

I denne forsenkningen fortrenger ugraset vinterkarse mer interessante og konkurransesvake planter

 

Mange besøker Mølen i løpet av sommeren. I sørvest er det båthavn med molo, og øya rundt går en sti med med ti poster som forteller om geologi og tidligere tiders bruk av øya. Detaljerte opplysninger om botaniske forekomster er det mindre av, men dem finner vi selv.