Hele kystlinjen i Hurum fra Rørvik ved Drammensfjorden til Sætre ved Oslofjorden er ca. 63 kilometer lang. På det meste av strekningen er det berg og knauser som går helt ut til sjøkanten. Et parti ved Verket, fra Dramstadbukta til Bogen, er en landtunge på sandmorene som stikker ut i Svelvikstrømmen og østover hever seg i høyden og danner det store sandtaket. En tilsvarende og litt mindre sandmorene ligger nord for Storsand.

Strand og berg øst for Østnestangen

Innimellom bergene er det større og mindre bukter og strandpartier med sand og grus og iblant med større steiner og rullesteiner. Noen av strendene er fine og mye brukte badestrender. Andre steder er det muddersand som ikke tiltaler badegjester, men som virker forlokkende for den planteinteresserte.

Høstlig strandrug på Sjøbustranda

Alle strandpartiene ved brakkvann og saltvann gjør selvsagt floraen i kommunen mer interessant og variert enn om det bare hadde vært skog og ferskvann.

Strandarve med tykke blader tåler tørke

På ren sandstrand nær sjøkanten er det ikke så mange planter som kan vokse. Men noen hører til her og ingen andre steder, og andre klorer seg fast inntil de blir slitt vekk av bølger eller tråkk og uvettig rydding. De suverene sandartene er strandrug, marehalm og sandstarr, som ikke står i fare for å bli utradert. Strandarve er en annen som heller ikke lar seg vippe av pinnen så lett. Noen arter vokser gjerne helt ute i vannet, for eksempel: saltbendel, fjæresivaks, pollsivaks, havsivaks og storvassoleie. Norges største grasart, takrør, har også funnet et tilholdssted i grunne fjordviker noen steder. Det er beklagelig, for den breier seg på mektig vis med kraftige jordstengler og hindrer både andre planter og folks badeliv.

Havsivaks

Rustsivaks

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Flere planter finnes på sandstrender og steinete strender: strandreddik, strandkål, strandmelde, tangmelde, bruskmelde, sodaurt, gåsemure, strandflatbelg, vårsalat, strandvortemelk, strandsvingel. På  mer mudrete, leirete eller steinete strender hvor bading frister mindre, er saftmelde og småsivaks sjeldne innslag. Likedan finnes her og der krushøymol, strandkjempe, fjæresaltgras, fjæresauløk, havstarr, havsivaks, rustsivaks, saltsiv, strandstjerne, strandkjeks, strandkvann, vendelrot, gul frøstjerne, gjeldkarve, fuglevikke, tiriltunge, skjørbuksurt, krypkvein. Ett sted på Ramvikholmen vokser den nokså sjeldne strandrisp. For mange år siden vokste gul hornvalmue, fjærehøymol og østersurt på Tofteholmen på sand blant rullestein.

Saftmelde i Kapellkilen

Strandkvann ved Nesset

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skjørbuksurt i Kapellkilen

Strandkjeks rett innenfor sandstranda i Sandspollen

Strandkjempe ved Lagtangen

Strandreddik i Sandbukta

Strandvortemelk ved Haraldstangen

Gåsemure finnes på mange strender

 

Strandkarse brer seg i tette bestander på mange strender

En plante som har spredd seg kraftig fra Østfold-siden, er den store korsblomsten strandkarse. Det er ikke så mange år siden den stort sett bare vokste ved Jeløykanalen i Moss. Nå har den inntatt strender på holmene i Hurum, og finnes også ved Tofte, Filtvet og Sandspollen. Den vokser i tette bestander og kan lett utradere små arter som er lite konkurransedyktige. Altså: Uønsket!

Havreddik er en nykomling i Hurum

En interessant nykomling på sandstrand er havreddik, oppdaget på Brevikstranda og Knatvoldstranda i 2015. Den kom hit i en bølge av frøspredning sjøveien til norskekysten og inn Oslofjorden, hvor den dukket opp på mange strender i flere kystfylker i 2014. I denne frøinvasjonen fra kyster langt fra oss var også andre arter med: sodaurt, strandbete, sandvortemelk, gul hornvalmue, sølvmelde, sandnattlys. Av disse er sodaurt og gul hornvalmue og muligens sandnattlys kjent fra Hurum fra før. Om denne nylige massefrøspredningen har ført med seg andre nykommere enn havreddik helt opp til Hurum, vet vi  foreløpig ikke. Nærmere undersøkelser av de mange strendene står på programmet!

Sodaurt i Sandvika. Sodaurt var kjent i Hurum fra før, men strendene kan ha fått ny tilførsel med frøinvasjonen

 

Litt ute i sjøen vokser noen steder ålegras ved og under fjæremerket. Dette er også biotopen for småhavgras, som visstnok har blitt funnet bare én gang sør for Sætre.

 

Tang gjødsler stranda

Tang og tare som blir skylt opp av sjøen tilfører strandplantene nitrater. Denne gjødslingen tiltrekker seg såkalte nitrofile ugrasplanter som egentlig hører hjemme i jordbrukslandskapet. Derfor kan vi her og der finne planter som brennesle, meldestokk, hønsegras, tungras, kveke, høymol, arve, vassarve, kvassdå, rødtvetann, åkerdylle, åkersvineblom, klistersvineblom, lintorskemunn, gjetertaske. Kulturplanter som potet, bygg og havre kan også dukke opp. Klengemaure vokser like gjerne og ofte på grusstrender og tangvoller som i åker og på skrotemark.

Rødtopp vest på Østnestangen

 

Noen få strandplanter som trives i det saltholdige miljøet nær sjøen, kan finne på å hoppe innover til bilveier som blir saltet om vinteren. Veisaltet gir dem en nisje å leve i, iallfall for en periode. I veikanten ved Storsandveien har jeg sett både strandnellik og saltsiv.

Strandnellik på berg nær sjøen ved Ramvikholmen

 

Strandbalderbrå ved Knatvoldstranda

I noen bukter er det større eller mindre striper av fuktig eller tørr strandeng innenfor sand- og grusstrendene eller som små flekker mellom de ytterste strandknausene. Her er vegetasjonen vanligvis tettere enn på selve stranda. Vi kan finne en rekke arter: markfrytle, musestarr, beitestarr, gulstarr, tettstarr, piggstarr, strandnellik, tunsmåarve, knoppsmåarve, storengkall, strandkryp, rødsvingel, hjertegras, hestehavre, strandsmelle, strandbalderbrå, asparges, slyngsøtvier, strandvindel, tiggersoleie, nonsblom, tusengylden, dverggylden. De tre siste er ikke vanlige i Norge i det hele tatt, og i Hurum er de svært sjeldne.

Tusengylden er sjelden i Hurum

Slektningen dverggylden vokser på et par strender

 

Strandsmelle

 

Det gjelder også kystfrøstjerne, som holder til innerst på en grusstrand med mye skjellsand på Tofteholmen. Her vokser den i nærheten av planter som blodstorkenebb, berggull, gjeldkarve og teiebær, praktisk talt i skogkanten. På en lignende strandflekk på Vealøs ser klatreplanten krattslirekne ut til å trives utmerket. Den har imidlertid følge av flere ugrasplanter.

Vealøs er nok det beste eksempelet på hva store bestander av sjøfugl kan gjøre med vegetasjonen. Effekten av gjødslingen deres er påtagelig, ikke noe annet sted nær sjøen finner vi så mange planter som vanligvis har tilhold i åker og hage og på skrotemark.

Storengkall i Lagbukta

Av de plantene jeg har nevnt her utenom ugrasplantene, er det noen som ikke utelukkende vokser på eller nær strender. Arter som takrør, tettstarr, piggstarr, gulstarr, storengkall, rødsvingel, hjertegras, tiggersoleie, slyngsøtvier, teiebær og berggull kan vi støte på både i skogsmark og i forskjellige biotoper i kulturlandskapet.

Til sist må jeg ta med en strandplante som kanskje vokser i Hurum, den vesle raringen salturt. Den trives gjerne helt ytterst mot vannkanten på litt mudrete strender der den slipper konkurranse fra andre arter. Salturt skal ha blitt funnet nær Sætre for mange år siden.

Salturt